Å studere i voksen alder

Å studere i voksen alder

studier

Sommeren 2013 gikk jeg uten jobb og visste ikke hva jeg skulle gjøre med livet mitt. I 2009 solgte moren min ridesenteret som hadde vært min arbeidsplass i tre år. Jeg flyttet til kjæresten min i Porsgunn, jobbet på et Call senter for Canal Digital og med funksjonshemmede om kvelden. Det var harde dager, for jeg hadde tatt med meg to hester som det måtte betales for. Hver eneste dag red jeg om morgenen for å rekke de to jobbene jeg hadde i løpet av dagen. Det å bo med en mann er noe helt annet enn å møte kjæreseten av og til i ukedagene. Etter seks måneder fant jeg ut at livet i Porsgrunn og det å bo med en mann som drømte om noe helt annet en meg ikke passet det livet jeg ville leve. En dag satt jeg i sofaen og så på Broene i Madison County mens kjæresten min jobbet inne på kontoret. Jeg ropte at han måtte komme inn i stuen. Jeg spurte han « Hva er dine drømmer i livet?» Svaret jeg fikk var noe helt annet enn forventet, « hva mener du med drømmer? Jeg har alt jeg vil ha og det jeg drømmer om.” Jeg ga meg ikke der, men ville vite hva han virkelig drømte om. Da fikk jeg et enda mer skuffende svar: han drømte om å kjøpe seg et nytt modellfly. Da innså jeg at det var på tide å pakke kofferten og begynne på et helt nytt og mer spennende liv.

Etter dette begynte prosessen med å selge hestene så jeg kunne flytte fra Porsgrunn. De måtte dessverre selges for jeg hadde nok med å ta vare på meg selv. Så der stod jeg 28 år gammel, på døren til moren min med to søppelsekker med klær. Jeg fikk etter hvert jobb i en barnehage og leide meg en liten hybel i Lillestrøm . Ære være de som kan jobbe i barnehage, vi trenger virkelig noen som dere! For min del var hodet ødelagt etter en dag med hyl, skrik og påkledning av unger. Etter en dag i barnehagen var all lyd helt grusomt, selv mine ynglinssanger måtte vike for stillheten.

 

en ny dag

Jeg er en person som mener at det er to forskjellige måter man tar på seg skoene om morgenen når man går på jobb. Den ene er at man tar på seg skoene bare av den grunnen at man MÅ jobbe, den andre er at man tar på seg skoene for å gjøre sitt beste i løpet av dagen. Uansett hvor kjipt ting kan være burde man se lyst på livet og gjøre det beste ut av det. Hver eneste morgen jeg våkner er jeg utrolig spent på hva denne dagen skal bringe og hva som kommer til å gjøre denne dagen spesiell. Vi velger selv hvordan dagen skal bli og må påvirke livet vårt i den retningen vi ønsker å leve det. Siden jeg er den type person jeg er, med pågansmot, interesse for det jeg gjør og konkurranseinstinkt, gjorde jeg det bra som dørselger for Sector alarm. I løpet av den tiden jeg jobbet der sluttet det folk like fort som de begynte. Noen holdt ut en dag, to dager, andre jobbet i tre uker uten et eneste salg, mens jeg kunne selge 4-5-6 alarmer i løpet av en dag. Jeg hadde også veldig få avbestillinger siden jeg ble oppfattet som troverdig og kundene fikk tillitt til meg. Min profil som dørselger var « The girl next door».

Etter at jeg var ferdig i Sector bestemte jeg meg for at jeg ønsket mer tyngde innefor salg, markedsføring og digital kompetanse. Jeg søkte rundt på nettet etter skoler og valget falt ganske lett på Markedshøyskolen. Fagene som de kunne tilby appelerte til meg som person. Jeg kan enda huske den dagen jeg søkte om en studieplass. Jeg var hos min aller beste venninne når jeg søkte, livredd for at jeg kanskje kom til å komme inn på studiet. Hvordan skulle jeg ha råd til det? Var jeg flink nok til å begynne på en høyskole? Hvordan ville det være å studere sammen med andre som er rundt 10 år yngre enn meg.

Etter en liten stund fikk jeg beskjed om at jeg var tatt inn som student ved Markedshøyskolen. Jeg ble veldig glad, men samtidig fryktelig redd for hva som ventet meg. Den første dagen jeg møtte opp på en forelesning var jeg utrolig stresset og nervøs, dette var en helt nye arena og situasjon for meg. Når jeg endelig hadde funnet rommet forelesningen var i og jeg satt meg ned i en aula, smilte jeg fra øre til øre. Jeg Kan faktisk si at jeg ble utrolig stolt av meg selv som satt i en aula på en høyskole. Jeg følte at jeg endelig var på vei et sted i livet og at jeg hadde tatt mitt viktigste valg..

Når jeg begynte å studere ble jeg stolt av meg selv, tryggere på meg selv og det økte selvtillitien min. Når man kommer sammen med andre i min alder har de fleste en utdannelse de er stolt av og snakker om. Noe av det første en person spør deg om er « hva jobber du med?». Da er det viktig at man kan svare noe man er stolt av tilbake. Jeg sier ikke at alle må ha en utdannelse for å være stolt av det man gjør. Når jeg hadde ridesenteret var jeg veldig stolt av det arbeidet jeg utførte, men strevde med å finne den samme stoltheten i jobber etter dette.

Når noen nå spør meg hva jeg driver med svarer jeg stolt « jeg tar en bachelor i markedsføring og dette semesteret spesialiserer jeg meg i digital markedsføring» Noen sier til meg « Hva???? har du begynt å studere når du er så gammel?» For det første er man ikke gammel når man er 32 og for det andre skal jeg jobbe i over 30 år til. Selv jeg som er voksen har erfart mye siden jeg begynte på studier og forstår at det er en god del jeg har gått glipp av før jeg begynte å studere. På Markedshøyskolen lærer man en god del om å samarbeide med andre, det finnes faktisk andre enn seg selv som har gode ideer og i mange tilfeller er faktisk andres ideer bedre enn dine egne…

 

Det jeg har opplevd som vanskelig ved å begynne på en høyskole er å forstå terminologien og det å skrive oppgaver. Det var såpass lenge siden jeg hadde gått på skole, så dette var ganske krevende. Det kom noen tårer det første året, men jeg bestemte meg for at jeg er en vinner og ikke en som gir opp. Det som forundrer meg er at de unge i dag er så utrolig opplyst og flinke, de har så mye kunnskap. Min teori er at det er fordi de er vokst opp med google og ikke flere kilos leksikon.

Det jeg vil legge til som negativt ved å studere etter at man er 30 år er at man ikke har krav på studentrabatter. Jeg må betale full pris på alt selv om jeg er student. Dette er selvfølgelig fryktelig irriterende med tanke på busskort. I min alder har mange barn og lån, og da har man i hvert fall behov for rabatter. De burde heller gjøre det sånn at de som har studert utover 8 år, som lånekassen har som grense for studielån, ikke får rabatter.

sio

Dette innlegget er skrevet inne på en bitteliten studenthybel. Man kan faktisk leve smått selv om man er vant til å ha mye plass og boltre seg på og savner å kunne synge duett med ipoden på kjøkkenet og la oppvasken stå til i morgen. Jeg ser frem til den dagen jeg har en god jobb, eier en egen leilighet og kan gjøre akkurat hva jeg vil inne på mitt eget kjøkken igjen.

 

Share Button

Om BiancaMarie

Hei Heter Bianca og studerer markedsføring på markedshøyskolen i Oslo. Ved siden av studiene jobber jeg i en bolig for funksjonshemmede. Har en hund som heter Bernard, men han bor hos moren min mens jeg studere. Tidligere har jeg eid et ridesenter og drevet en rideskole med 140 elever i uken. Når jeg drev ridesenteret fikk jeg erfaring med markedsføring for å rekruttere nye elever til rideskolen og kunder som leide stallplass av oss. Når dette stedet ble solgt bestemte jeg meg for at jeg ønsket å utdanne meg innefor salg og markedsføring. Ved siden av studiene er jeg igang med å starte opp med et prosjekt som heter " hest for alle". Målet med dette prosjektet er at økonimsk vanskeligstilte barn mellom 7-15 år skal få en mulighet og støtte til å gå på rideskole.
Dette innlegget ble publisert i Digital markedsføring. Bokmerk permalenken.

21 kommentarer til Å studere i voksen alder

  1. Samira sier:

    For et ærlig og reflekterende innlegg, Bianca. Jeg har selv fulgt deg på denne veien, og har merket stor fremgang på ditt arbeid og dine tanker rundt studietilværelsen. Ser frem til å fortsette arbeidet med deg! 🙂

  2. Arne Krokan sier:

    Jeg er imponert ikke bare over hvordan du tok kontroll over og endret din livssituasjon, men også hvordan du nå tar utfordringene du får i vårens fag på strak arm og går inn i det digitale nettsamfunnet med alle dets nye utfordringer og forventninger.
    Med slik guts og vilje til å lære er jeg sikker på at du kommer til å realisere drømmen din om ridesenteret. Stå på Bianca – dette får du til!

    Hilsen fra Arne

  3. Emilie Engstrøm sier:

    Så spennende å le

  4. Emilie Engstrøm sier:

    Så spennende å lese! Du har helt rett, du er en fighter og når du finner noe du interesserer deg for er du utrolig dyktig og dedikert! Jeg er sikker på at når du vier like mye engasjement og pågangsmot i ditt nye yrke som du gjorde da du drev ridesenter vil du nå langt. Du har alltid vært en stor inspirasjon for meg, helt fra du var ridelæreren min på Andorsrud for 9år siden og fremdeles som den gode venninnen du er i dag

  5. Tonje Helen sier:

    Veldig fint innlegg, Bianca 🙂
    Jeg ser frem til samarbeid med deg utover våren! Stå på viljen din er imponerende 🙂

  6. Ida solem sier:

    Flinke Bianca 🙂 morsomt å se hvor mye du klarer å få til!

  7. Gunnar Nilsen sier:

    Bra jobba

  8. Uno sier:

    Utrolig bra Bianca! Du er flink …….

  9. Solfrid Madsen sier:

    Kjempebra skrevet. Du er reflektert åpen og veldig ærlig.

  10. Mona Romanic sier:

    Bra skrevet, Bianca

  11. Sara sier:

    Hei Bianca!
    jeg kjenner meg noe igjen i det du skriver over , jeg har tidligere studert og ble ferdig da jeg var 25 år, men klarte aldri finne en fulltidsjobb, og når jeg fant det og begynte i jobbene var det bare så negative føleleser som fortalte meg at jeg ikke kan se for meg i de yrkene flere år fremover i tid. om 3 måneder fyller jeg 29, er ganske stressa for jeg har liksom ikke fått ordnet livet mitt, jeg har enda ikke en jobb jeg er glad i, har masse studiegjeld, har ikke kjøpt leilighe, er singel og må bo hjemme pga økonomien og nå tenker jeg på å ta ny utdanning, tanken skremmer meg om at jeg skal bruke tre år til av livet mitt på dette, men samtidig tenker jeg at hvis jeg ikke gjør noe for å forandre min situasjon kan det være at jeg fortsetter å jobbe med ting jeg ikke liker.
    Jeg gruer meg til dette, men samtidig håper jeg på det beste.

    Takk for at du er så positiv og inspirerer!

    • BiancaMarie sier:

      Forandringen kommer når man minst aner det. Snakker av erfaring, jeg har flyttet, snart ferdig med studie og venter en sønn i august. Du kommer til å få et nytt liv og ny energi når du begynner på studie. Nå høres tre år veldig lenge ut for deg, det gjorde det for meg også når jeg begynte, men tiden har rast avgårde. Jeg syns ikke det er lenge siden første dagen på studiet, jeg var nervøs og surret for å finne frem til forelesningssalen. Det har vært både opp og nedturer etter at jeg begynte å studere. Jeg har vært fortvilet, sliten og syntes at pensumet er vanskelig, men jeg har ikke gitt opp. Det er ikke for sent å begynne på studie, tenk på at du skal jobbe i over 30 år til, det er like lenge som du har levd nå.

      Jeg ønsker deg masse lykke til med studiene 🙂
      Vær sterk og IKKE gi opp!.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *